Ja selvfølgelig. Få flere med deg – særlig er det mange ny-innflyttede vi ønsker som medlemmer. Vi trenger å samle oss om noe lokalt, på tvers av både personlige bekjentskaper og interesser. På tvers av alder og inntektsgrupper.
Det holder ikke med bare det bydelen og kommunen tilbyr. Vi trenger å stå sammen om mer. For 100 år siden organiserte beboerne seg i form av velforeninger for å kjempe for å få på plass infrastruktur. Vei, vann, kloakk og elektrisitet til alle. Det gjelder ennå, bare i en annen form enn før.
Veiene skal sikre trygg fremkomst også for gående og syklende – og med prioritet før de som bor andre steder og bruker områdene våre for gjennomkjøring. Rent vann og dimensjonert kloakk til alle viser seg dessverre ikke å være en selvfølge i disse utbyggingstider. Kanskje er hvert prosjekt dimensjonert riktig, men holder det samlet sett? Er det nok kapasitet i eksisterende nett? Kan våre elektrisitetsnett møte de stadig økende behov fra gamle og nye beboere? Hva med alle kablene i luftstrekk som bokstavelig talt strekker seg tilbake til kobberkabelens tid. Hvem skal rydde opp? Hvem skal si fra på vegne av oss alle og ikke bare på vegne av deg eller en av dine medboere?
Behovet for felles forsamlingslokaler til både trening, møter og private sammenkomster øker igjen og omvendt proporsjonalt med kvadratmeterpriser og romstørrelser. Vi ønsker å ha arrangementer på fellesområdene våre for å få anledning til å treffe andre og feire både 17.mai og St. Hans og julehøytiden.
For å få løst disse oppgavene må vi organisere oss. En velforening er en god måte å organisere seg på i dagens Norge.