Året 2005 har vært et svært aktivt år for Fellesutvalget, og mesteparten av innsatsen har vært konsentrert om deponisaken. Men det har også vært arbeidet med gangbroen over jernbanelinjen ved Bekkelaget, Småhusplanen og trafikkløsninger i Sørkorridoren.
Det har vært avholdt fem styremøter, 12 januar, 9 februar, 18 mai, 20 juni og 25 oktober. I tillegg har det vært livlig E-postutveksling internt i styret. Møtene har vært holdt i Nordstrandhuset, bortsett fra sommermøtet 20 juni. Da hadde Ingrid Solberg, som i fjor, invitert resten av styrt til sitt koselige sted på Bleikøya, inklusive hyggelig bevertning. På de øvrige møtene har Nordstrand vel vært verter.
Gangbroen ved Bekkelaget. FU har dels arbeidet med å få frem dokumentasjon av antallet av brukere, dels med å få prosjektet inn på Samferdselsetatens budsjett for 2006. Vi har også holdt løpende kontakt med politikere.
Saken synes nå å nærme seg en løsning, og det er ført opp et beløp på budsjettet. Det er imidlertid usikkert om beløpet er tilstrekkelig. Bystyremedlemmene John Tore Norenberg og Hans-Petter Aas følger opp saken, og FU vil opprettholde trykket på saken.
Sørkorridoren/Mosseveitunnelen. Det har vært flere store informasjonsmøter om trafikkplanlegging i Oslo syd, bl a 21 juni og 1 november, og FU var representert på begge. Mosseveitunnelen er oppført i vegplanen, men uten bevilgning, og Stortinget har gitt Samferdselsdepartementet i oppdrag å utrede tunnelprosjektet. Statens vegvesen arbeider med saken, men parallelt med dette arbeides det også med andre trafikkløsninger i Sørkorridoren. Blant de alternative løsningene er utvidet Europaveg til 6 eller 8 kjørefelt fra Klemetsrud og forbi Høyenhall, fullføring av Ljabrudiagonalen kombinert med stenging av Mosseveien ved Fiskevollen, og ny toglinje i tunnel mellom Oslo og Hauketo, og kombinasjon av to eller flere av disse avdisse alternativene. Det foreligger også endel forslag fra en entreprenørgruppering, som blant annet går inn for en helt ny ytre ringvei som føres i tunnel under Marka.
En av de pålagte forutsetningene for vegetatens planarbeidet er at Oslo sentrum ikke tåler øket biltrafikk, og dette styrker ikke Mosseveitunnelen. Den nye regjeringen ønsker ytterligere økt satsing på kollektivtransport, og Oslopakke 3, som er på høringsstadiet, er ledd i dette arbeidet. Dette styrker nok heller ikke Mosseveitunnelen i sitt nåværende konsept.
FU er ikke direkte part i planene for Sørkorridoren, men støtter Mosseveikomiteen, og deltar aktivt i åpne høringer og informasjonsmøter.
Småhusplanen Representanter for FU deltok i et folkemøte 7 november, som ble arrangert av Simensbråten og Ekeberg arbeiderforum, for å diskutere Småhusplanen. I panelet deltok byråd Grethe Horntvedt, Bjørn Lundberg fra Byutviklingskomiteen og Kjell Fr. Jacobsen fra Utvalg for Harmonisk Fortetting (UHF).
Byrådens forslag, som skal behandles politisk med det første, går mot store hus i småhusområdene og inneholder klare krav om stilmessig tilpassing av nye hus som plasseres inne i boligområder med tilnærmet ensartet stil. Men tilpassing er det delte meninger om i Bystyret, og FU har, sammen med UHF, arbeidet aktivt for at den politiske behandlingen ikke skal føre til svekkelse av disse bestemmelsene.
Deponisaken FU har lagt ned et betydelig arbeide i denne saken, som i løpet av året har passert mange instanser frem mot politisk vedtak. Deponeringsstedet er et dypområde i Bekkelagsbassenget, mellom Malmøykalven og Langøyene. De mest aktive i FUs motstang mot planen, ved siden av styreleder, har naturlig nok vært representantene for de mest berørte vellene på Malmøya, Ulvøya og Bekkelaget.
Som kjent er saken nå ferdigbehandlet. Det er godkjent i alle aktuelle instanser at deponering av de forurensede bunnsedimenter kan finne sted. Godkjennelsen gjelder forurensede masser fra oppryddingen av sjøbunnen i hele Oslo havneområde, inklusive småbåthavnene, totalt ca 1 mill kbm. Det er knyttet flere betingelser til godkjennelsen, blant annet at de forurensede massene skal føres ned i lukket rørsystem, at det skal etableres en avgrensende steinvoll på sjøbunnen, for å hindre at massene flyter ut over det angitte område, og at deponiet skal tildekkes med et ca halvmeter lag med rene masser. Det er også krevd at prosjektet skal fullføres i løpet av ca 2 år. Tiltakshaver er Oslo Havn KF, og kostnadene deles mellom havnevesenet, Statens forurensningstilsyn, Oslo kommune og Statens vegvesen.
I samråd med Nasjonalt råd for forurensede sedimenter i norske fjorder, ble det utarbeidet en Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt (april 2005). Denne tiltaksplanen inneholdt kartlegging og analyser av alle forhold, som forurensningsgrad og lokalisering, forskjellige alternative tiltak, og kostnadsvurderinger. Den behandler to alternativer for deponering av massene. Det ene alternativet er deponering i sjøen ved Malmøykalven, og tildekking. Det andre er levering til Norsk Avfallshåndtering (NOAH) på Langøya i Holmestrandsfjorden, hvor massene uskadeliggjøres, og deponeres på land.
Den helhetlige tiltaksplanen, som virker seriøs og faglig god, ble sendt ut på høring, og passerte i tur og orden alle de instanser som etter loven skal delta i prosessen. Tiltakshaver går inn for dypvannsdeponi ved Malmøykalven, som er den billige løsningen.. De støttes av fagmiljøet (Norsk institutt for vannforskning, NIVA og Norges geotekniske institutt, NGI), tilsynsmyndigheten (Statens forurensingstilsyn, SFT) og av Byråden for miljø og samferdsel. De mener at konsentrasjonen av miljøgifter i bunnslammet er moderat, og ikke representerer noen risiko verken på kort elle lang sikt De mener således at dette er en tilfredsstillende måte, både teknisk og økonomisk. Naturvernforbundet går også meget offensivt inn for denne løsningen (!).
FUs viktigste argumenter mot dypvannsdeponi er følgende:
- Hvis bunnsedimentene er så giftige at de må fjernes fra havneområdene, bør de ikke føres tilbake i sjøen litt lenger ut i fjorden, men leveres på NOAH hvor de deponeres på land.
- Hvis bunnsedimentene er moderat giftige, slik det er hevdet, kan de kanskje dekkes til der de ligger.
- En fjerning av giftige bunnsedimenter fra strandsonen i de områdene som skal brukes til boligformål er et svært viktig salgs- og prisargument for tomteeierne (Oslo Havn KF , Staten og Kommunen), og øker verdien betraktelig. Eierne burde derfor fjerne massene helt, i stedet for å dytte dem over på naboen.
- Vi mener at en såvidt omfattende dypvannsdeponering under slike forhold og med så finkornige masser, aldri har vært gjennomført før. Riktignok har fagmiljøenes vurderinger sannsynliggjort at det kan gå bra, dersom alle deler av den praktiske gjennomføringen går som planlagt. Men vi vet jo alle at gjennomføringen av sammensatte og kompliserte prosesser ikke alltid går ette teorien. Vi synes dette området er så viktig for de titusener brukere av fjorden og naboene, at det er uforsvarlig å bruke det til storskalaforsøk.
- Det er stor variasjon i giftighetsgrad i det området som skal ryddes og det er mulig at mye av massen er relativt ufarlige. Hvorfor er det ikke lagt opp til en defferensiert løsning, slik at de farligste massene leveres til NOAH?
FU har gjennom hele prosessen fulgt opp med høringsuttalelser, aktiv medvirkning i alle åpne informasjons- hørings- og debattmøter. Vi har drevet omfattende lobbyvirksomhet rettet mot sentrale politikere og de berørte komiteene, Miljø- og samferdselkomiteen og Byutviklingskomiteen, byråder, Ordfører og lokale og riksdekkende media.
Dypvannsdeponiet berører tre kommuner, Oslo, Nesodden og Oppegård. I siste runde hadde kommunestyrene i Oslo (mot Ap og Kr.F) og Nesodden gitt godkjennelse, mens Oppegård sa nei. Saken ble derfor anket til Miljøverndepartementet, som få dager etter en åpen høring ga sin endelige godkjennelse, uten forbehold.
Som tidligere nevnt, varierer giftinnholdet, og noen av de verste partiene er ved det nedlagte Nyland mekaniske verksted (operatomten og Bjørvikatunnelen). Som følge av motstanden mot prosjektet, er godkjennelsesprosessen blitt forsinket. Dette har bl a ført til at de sterkt forurensede massene fra Bjørvika er blitt levert til NOAH, i stedet for å dumpes ved Malmøykalven. Og det er vel det eneste positive som er oppnådd ved all denne innsatsen.
Vi oppfordrer naboer og brukere av fjorden til å følge med i det som skjer ved Malmøykalven i tiden fremover, med tane på å bidra til kvalitetsikring av virksomheten.
Økonomisk status
Det har ikke vært større utgifter i 2005, møteutgiftene har stort sett vært sponset av Nordstrand Vel. Kassabeholdningen er kr 5 930,60, og det er derfor heller ikke i år aktuelt å kreve inn kontingent fra velforeningene.
12-1-2006