Fellesutvalget har i 2006 hatt følgende aktive medlemmer:
- Bekelaget vel, ved Ingeborg Nodland Bjørnstad
- Bekkelagshøgda vel, ved Helge Amundsen
- Holtet Hageby vel, ved Øivind Christoffersen
- Ljans vel, ved Torkild Thurmann-Moe, styreleder
- Malmøya vel, ved Rune Raknes
- Nordstrand vel, ved Njål Hallre
- Ulvøya, vel Ingrid Solberg
Vi ser gjerne at bydelens øvrige vel slutter seg til utvalget
Fellesutvalget har et nært samarbeid med både Kontaktutvalget for velforeningene i Oslo, hvor vi har to styremedlemmer (Grethe Homlung fra Ljans vel og Torkild Thurmann-Moe) og med Utvalg for Harmonisk Fortetting (UHF), som FU var med på å stifte. Styremedlemmer fra FU er Christian Roscher-Nielsen og Torkild Thurmann-Moe.
Fellesutvalget hadde i september et møte med BU leder og direktør, om mulig samarbeide/bidrag om prioriteringer og budsjett. Fra FU møtte Helge A., Øivind C. og Torkild. Helge jobber litt videre med saken.
Det er blitt holdt 2 ordinære møter, 15. mai og 21. august. Mellom de ordinære møtene har det vært løpende kommunikasjon via internett.
En spesialgruppe har arbeidet med gangbrua over jernbanelinjen ved Bekkelaget, med Ingrid Solberg som koordinator.
Fellesutvalget har heller ikke i 2006 hatt utgifter, beholdningen er kr 5 946, og det er ikke aktuelt å be om innbetaling av kontingent fra medlemsvellene.
Av viktige saker i 2006, hvor FU. har gitt bidrag i form av høringsuttalelser med forslag og krav, skal nevnes:
- Ny gangbro over jernbanelinjen ved Bekkelaget.
- Trafikkplaner i Sørkorridoren, Oslopakke 3,
- Adkomstvei til den nye Sydhavna.
- Strandsonesaken, Plan- og bygningsetaten arbeider med reguleringsplaner for kyststi mellom Ulvøybrua og Fiskevollen
- De store reguleringssakene i vårt område, Nordstrandskråningen og Småhusplanen med veilede
- Planene for utbygging i Bjørvika, Fjordbyen.
- Oppfølging av deponisaken
Ny gangbroen over jernbanelinjen ved Bekkelaget kommer, bravo!
Dette har i mange år vært en høyprioritert sak for Fellesutvalget og de mest berørte vel, og det har vært nedlagt mye arbeid, med flere brukerundersøkelser, utallige brev og samtaler med etater og med politikere fra lokalmiljøet. Stor takk og honnør til alle som har engasjert seg i saken. En spesiell takk til Ingrid Solberg, som har vært leder for FUs spesialgruppe for gangbrua, og som har stått på overfor myndigheter gjennom mange år.
Trafikkløsninger i Sørkorridoren/Oslopakke 3.
Fellesutvalget fortsetter å følge opp samferdselsmyndighetenes planarbeide for Oslo syd. Oslopakke 3, som har vært diskutert i mange sammenhenger i 2006, innebærer en gigantsatsing på transportsystemene i Oslo. Det skal brukes over 50 Mrd kr på veier og transportsystemer de nærmeste årene. Noe under halvparten skal gå til kollektivtransport, men andelen av kollektivreisende vil likevel gå ned, enda dette skulle være et spesielt satsingsområde. Oslopakke 3 medfører at bompengeringen blir opprettholdt i mange år fremover, og at den blir supplert med ytre ring av bomstasjoner, blant annet i Bærum. En svakhet med Oslopakke 3 er at NSBs lokaltog ikke er med i planen.
For oss er det positivt at Mosseveitunnelen og fullføring av Ljabrudiagonalen er med i planene. Med tiden vil gjennomgangstrafikken på Mosseveien bli overført dels til tunnelen, dels til Ljabrudiagonalen. Europaveiensom fra Klemetsrud og innover blir utvidet til 6, eventuelt 8 kjørefelt, og delvis i tunnel forbi Manglerud og Brynseng. Den gamle Mosseveien skal deretter nedgraderes til «opplevelsesvei» med maks 5000 i årsdøgntrafikk, noe som skal oppnåes ved strupetiltak ved Fiskevollen. Det medfører, etter vår mening, at den på mange partier kan samkjøres med en kyststi, se nedenfor.
Tiltakene i vårt område står langt ned på listen, og ligger nokså langt frem i tid.
Adkomst til den nye Sydhavna.
Adkomst til og fra den nye Sydhavna vil antageligvis bli koblet til Mosseveien i svingen rett nedenfor Sjømannskol. Fellesutvalget har deltatt i møter og gitt synspunkter og høringsuttalelse.
Vi har krever at tilknytningen skjer med planfritt kryss, og slik at trafikkforholdene på Mosseveien ikke blir ytterligere forverret. Dette må skje på en slik måte at den gamle bebyggelsen ved Kongshavn, jettegryten og andre kulturminner ikke berøres, og med minst mulig synlige inngrep på vegetasjonen i Ekebergskråningen.
Ny kartlegging og regulering av strandsonen mellom Ulvøybrua og Fiskevollen, kyststi.
Spørsmålet om kyststi og allmennhetens ferdsel i strandsonen, kommer opp med jevne mellomrom, og saken er nå igjen aktuell. På oppdrag av Friluftsetaten er Plan- og bygningsetaten i gang med planlegging av en kyststi mellom Ulvøybrua og Fiskevollbukta.
En av forutsetning for arbeidet er at stien skal anlegges mellom Mosseveien og sjøen, og ikke på noe sted benytte samme trasé som Mosseveien. Kommunen ønsker dialog og samarbeide med grunneierne.(!)
Fellesutvalget for vel i bydel Nordstrand har sendt brev til Friluftsetaten om saken, og blant annet påpekt at Bystyret i forbindelse med behandling av Fjordbruksplanen vedtok at følgende skulle legges til grunn for dette strandområdet:
Det forutsettes at eksisterende eiendommer gis bindene regulering som areal for bolig, eventuelt bolig/bevaring. For stekningen for øvrig opprettholdes den gjeldende reguleringen til friluftsområde.
Ved opparbeidelse av terrengtilpasset kyststi, må det tas tilbørlig hensyn til naturstrand og eksisterende eiendommer.
Vi har også påpekt at over 60 % av strandeiendommene allerede er kommunal eiendom, og disse er overhodet ikke satte i stand for allmennhetens bruk, på grunn av manglende bevilgninger. Da kan det hvert fall ikke være penger til eventuell innløsning av privat eiendom, noe som ville bli svært kostbart.
En av forutsetningene for Pbes planarbeid er at stien ikke på noe sted må kombineres med Mosseveien. Vår kommentar til dette er at Mosseveien med tiden vil bli omklassifisert til lokal opplevelsesvei, som meget godt kan kombineres med en kyststi på strekninger hvor det er vanskelig å anlegge ny sti. Saken er ikke avsluttet, og vi følger den videre utviklingen.
Småhusplanen Reguleringsplan for Nordstrandskråningen.
Reguleringsplanen for Nordstrand-skrånigen ble trinnvis vedtatt i 2002, og det kan være på tide med en evaluering. Fellesutvalget ber om at de som har meninger om hvordan reguleringsplanen virker i praksis, tar kontakt med et av utvalgets medlemmer.
Den nye reguleringsplan for småhusområdene i Oslo (unntatt Nordstrandskråningen og øyene), ble vedtatt av Bystyret 15. mars 2006. Planen berører ca 28 000 eiendommer. Gjennom vår deltagelse i Utvalg for Harmonisk (UHF), har Fellesutvalget medvirket aktivt i arbeidet med Småhusplanens reguleringsbestemmelser, og den tilhørende veileder. Veilederen sendes til Byrådet en av de første ukene i 2007.
Under debatten om Småhusplanen i Bystyret 15. mars, kom det en rekke flertallsmerknader som viser Bystyrets intensjoner med, og forventninger til den nye småhusplanen. Kort fortalt ønsker bystyreflertallet lav utnyttelsesgrad, små og lave hus, dvs. ikke blokker, og harmonisk tilpassing både i størrelse, høyde og utforming. Byutviklingskomiteens leder, Ola Elvestuen, uttrykte det slik: Dette betyr slutten på kontrastarkitekturen. All erfaring vier at Plan – og bygningsetaten har en ideologi som avviker fra Bystyreflertallets ønsker når det gjelder stilmessig tilpassing, og det gjenstår å se om forslaget til veilede blir godtatt av Byrådet og Byutviklingskomiteen.
For deler av Nordstrand gjelder jo spesielle reguleringsplaner. Dette gjelder for øyene og Nordstrandskråningen. Småhusplanen gjelder således bare for del av bydelen. Men den er likevel svært viktig for oss, fordi den legger føringer for fremtidig evaluering og revisjon av Nordstrand-planen.
Planene for utbygging i Bjørvika, Fjordbyen
FU har, i samarbeid med Kontaktutvalget for vellene i Oslo, krevd en mer moderat utnyttelse av arealene i Bjørvika, Bispevika og Sørenga, med åpning mot sjøen, og mye rom og luft..
Kravet om at Fjordbyprosjektet skal bidra med en større del av kostnader til infrastruktur i området, fører til høy utnyttelse. Vi har blant annet påpekt at kostnader til senketunnelen og havneutbygging i Sydhavna er et offentlig ansvar. Slike kostnader må ikke føre til den overutnyttelsen som ligger i de offentliggjorte planene, og som vi mener er stikk i strid med visjonene for Fjordby – utbyggingen.
Dypvannsdeponi i Bekkelagsbassenget
Etter at det ble truffet lovlige vedtak om regulering og deponering mellom Malmøykalven og Husberg-øya, har FU avstått fra videre aktivitet fra vår side. Vårt hovedargument var at masser som er så forurenset at de må fjernes fra sjøbunnen i de områdene som skal inngå i Fjordbyen, ikke skal føres tilbake i sjøen, men bringes til et mottak, hvor de kan uskadeliggjøres og deponeres på et trygt sted.
Oppfølging av dumpingsområdet ved Malmøykalven synes å vise at det i dag ikke er spredning av bunnslam i de øvre vannlagene, dvs. ned til 10 m, og at det ikke er påvist miljøgifter i skjell og andre bunnorganismer. Nei, det skulle jo også bare mangle! Det vi er redde for, er den langsiktige virkningen på miljøet og dyrelivet i sjøen. Vi vil derfor følge opp utviklingen, og etterspørre observasjonsdata fra tilsynsmyndigheten, og aller helst fra en uavhengig instans.
Torkild Thurmann-Moe
Styreleder