I 1906 ble Nordstrand eget prestegjeld, og fra denne tiden var det behov for et menighetshus i sognet, fordi en manglet rom til forskjellige møter, konfirmantundervisning og lignende.
I 1911 blev det anskaffet menighetshus, men etter få år måtte en starte på nytt, da huset ble solgt til Ekebergbanen. Man håpet på byggestart for et nytt menighetshus i 1921. Den aktuelle tomten var to mål av gamle Gressæters hage. Denne eiendommen lå meget praktisk til like ved Nordstrandveien.
I 1921 fikk Sognestyret en festeavtale med Oslo kommune på den før nevnte tomten på 2 mål i Nordstrandveien, utskilt fra Vestre Sæter eller Gressæter hage. Tomten har gnr 182, bnr 472, med adresse Nordstrandveien 30. Festeavtalen ble da tinglyst på Nordstrand Sognestyre som hjemmelshaver. I 1969 ble festeavtalen tinglyst på Nordstrand menighet. I middelalderen var Vestre Sæter eid av Clemenskirken, Oslos første menighetskirke for de østlige bydeler.
Huset som var på 313 kvm grunnflate, ble innredet med en Store sal med 250 sitteplasser, en Lille sal, vaktmesterbolig og kjøkken for møter og arrangementer. I 2. etasje over vaktmesterboligen var det tre værelser og kjøkken for menighetsdiakonisser. Utgravd del av kjelleren var innredet med garderobe og toaletter samt boder og rom for brensel og bryggerhus. I 1924 sto huset ferdig klar for bruk. Innvielsen foregikk i juni 1925.
Huset ble også benyttet til formål som ikke var tenkt opprinnelig, blant annet behovet for å bidra med bolig for nødstedte familier i trangbodde tider under siste verdenskrig. I 1942 er det byggemeldt en innvendig ombygging av hybelleiligheten til menighetsdiakonissene i 2. etasje til en liten leilighet for nødstedte familier. Samme året ble Storsalen overtatt av tyskerne til sykehus.
På slutten av 1960-årene, etter over 40 år i menighetens eie og aktiv bruk, var huset ganske nedslitt, og det var blitt overmodent for oppussing. Menigheten hadde heller ikke hatt midler til å gjennomføre noe betydelig vedlikehold. I 1968-69 ble huset imidlertid gjenstand for en omfattende ombygging og oppussing. En pådriver i denne sammenheng var Nordstrand Broderforening som var etablert i 1967. Foreningen ønsket å bruke Menighetshuset til sitt møtelokale. Logen var, og er fortsatt den største leietakeren i huset.
I 1968-69 gjennomgikk Huset mer enn en vanlig oppussing. Det ble også bygget om. Vaktmesterboligen i 1. etasje ble ominnredet til peisestue, og værelsene til menighetsdiakonissene i 2. etasje ble omgjort til bolig for vaktmesteren. Huset ble på denne måten mer egnet som selskapslokale og et mye bedre utleieobjekt. I tillegg til å dekke menighetens behov for møtelokaler, ble huset som tidligere, leid ut til foreninger, kor, private selskap og huskonsertene på søndagskveldene som fremdeles er aktive leietakere. Som en kuriositet kan det nevnes at det rommet som bandt Peisestuen og Storsalen sammen og opprinnelig het Lille sal ble populært kalt «presterommet», for der kunne man beskue portretter av alle sokneprestene siden 1906.
Den 1. februar 1985 ble Nordstrand menighetshus overtatt av Nordstrand Vel. Prisen var 1,7 mill kr, og hele summen inngikk i finansieringen av nye Nordstrand menighetssenter ved kirken. Huset var ikke lenger menighetshus og fikk navnet Nordstrandhuset. Festeavtalen ble tinglyst på Nordstrand Vel. De første par årene gikk driften med store underskudd, og for den nye eier, Vellet, var situasjonen blitt meget bekymringsfull. Styret foreslo at Nordstrandhuset burde settes i stand med tanke på utleie som lokaler til den desentraliserte bydels-forvaltningen. Dette var noen av de samme tankene som var fremme i forbindelse med de første planer om å bygge menighetshus på denne tomten i Nordstrandveien 30 i 1922. Et annet alternativ var å selge huset. Men dette var helt utenkelig for frimurerne på Nordstrand som straks engasjerte seg i Nordstrand Vel og satte i gang en aktiv kampanje mot dette styreforslaget. Nordstrand hadde i høy grad behov for forsamlingslokaler. Saken ble drøftet på ekstraordinært årsmøte i Nordstrand Vel i november 1987. Da hadde det lyktes å snu stemningen. Med stort flertall ble det vedtatt at driften av Nordstrandhuset skulle fortsette som før. På årsmøtet i 1988 ble det valgt et nytt styre som klarte å forbedre driften, og huset skulle fortsatt være det forsamlingshuset og de møtelokalene som distriktet virkelig trengte.
Så gikk det noen år, men mot slutten av 1990-tallet skulle Nordstrandhuset på nytt få en betydelig ansiktsløfting. Igjen var det frimurerne som var på banen. I forbindelse med planleggingen av loge på Nordstrand var man på jakt etter tilfredsstillende lokaler. Men Nordstrandhuset oppfylte ikke minstekravet. Det ble engasjert arkitekt som tegnet forslag til ny spisesal. En økonomisk utredning viste at dette var en meget god investering. I 1997 ble den gamle Lille salen, «presterommet», bygget ut til å romme mer enn 70 personer. Kostnad 1,5 mill kr. Midtsalen, som den nå kalles, har full kjeller og direkte utgang til hagen.
I 2010 ble oljefyren kastet ut til fordel for varmepumpe basert på bergvarme. I denne sammenheng ble Nordstrand Vel tildelt Oslo kommunes miljøpris for 2011. I 2014 ble kjøkkenet fullstendig rehabilitert. Siden peisestuen også har gjennomgått en nødvendig oppussing, fremstår Nordstrandhuset nå som et flott og meget ettertraktet selskapslokale.
Velhuset i Ekebergveien 228C på Sæter Torg – Nordstrand Velhus AS.
Huset ble ferdig bygget i 1959. Prosjektet var basert på et tomtekjøp i 1936 – for at Nordstrand Vel skulle få et forsamlingslokale. Utbyggingen skjedde i samarbeid med andre for å få på plass finansieringen. Da huset sto ferdig var det som et nærings- og leilighetsbygg – uten forsamlingslokaler. Bygget var en god investering, og ga inntekter som gjorde det mulig å kjøpe Nordstrandveien 30 – som nå er et flott samlingssted for alle anledninger.
Eplekneika barnehage – Åsdalsveien 13B AS
har hvert år besøk av Lucia og julenissen.
Vi har egen hjemmeside.